Styret i Norges Rytterforbund v/ president Kristin Kloster Aasen
Forrige ukes kommentar signert Bertil Valderhaug, oppsummerer under tittelen ”Hvor er Idrettsforbundet”? Han skriver blant annet at ”Norges Idrettsforbund må gjøre det de kan for å dra ryttersporten opp av gjørma igjen”. I etterkant av Aftenpostens artikkelserie er det åpenbart en utfordring å vite at Norges Rytterforbund (NRYF) ikke befinner seg i den gjørma Valderhaug har plassert oss i. Vi vil derfor gjerne utdype en del av våre synspunkter på de aktuelle problemstillinger. NRYF ønsker åpenhet rundt diskusjoner og tiltak som kan gjøre sporten enda ryddigere og kanskje også mer stueren, også i utenforståendes og de mer ukyndiges øyne. Dog forventes det saklighet og åpenhet også fra innspillerne. Valderhaug skriver at ”Fint lite i Aftenpostens artikkelserie ”Hestehandlerne” tyder på at ryttersporten er en positiv verdiskaper for landets største frivillige organisasjon”. Akkurat det kan vi være enige i – så lenge vi kun snakker om det som er kastet frem i artiklene, og ikke om helheten i ryttersporten. Hvis norsk ryttersport kun besto av de forhold som blir nevnt i serien, kunne vi like godt pakke sammen, sette hestene på stallen og gå hjem og overgi oss til Økokrim, alle som én. Heldigvis er ikke det tilfelle. I forkant av artikkelserien inviterte NRYF Aftenpostens journalister Mette Bugge og Siri Gedde-Dahl til et møte, nettopp for å klargjøre vår rolle som særforbund, og også for å plassere vårt ansvar i forbindelse med de kommersielle sider av sporten. I vår langtidsplan kommer det klart frem at vi holder øye med og er bevisst de utfordringer som representeres av de kommersielle krefter rundt vår sport. Vi er fullt klar over at våre idrettsarenær også er en markedsplass i forbindelse med omsetning av hest. Dette er en utfordring for oss å håndtere. Likevel må den sportslige aktiviteten få lov til å være vår hovedoppgave. Det gjelder for resten av idretten, og det må få gjelde for oss også. På ett punkt er i hvert fall Aftenposten og NRYF helt enige – det er vanskelig å kjøpe hest. Hovedårsaken til at det kan komme til uenighet i etterkant, er at det å kjøpe et levende dyr til idrettsprestasjon, er uhyre komplisert. Det styres av en rekke variabler som varierende forventninger, varierende kunnskaper og varierende fysiske forutsetninger, for både dyr og menneske. Det faktum at hesten fra naturens side ikke er ment til verken å trekke vogn eller hoppe 1,50m, gjør at det kreves omfattende innsikt, lang erfaring og intuitiv forståelse for å få den til å oppfylle våre ønsker uten at det går ut over dens velbefinnende. Kombinasjonen av sportslige ambisjoner og forventninger gjør at hestekjøpet lett kan ende med frustrasjon og skuffelse. I tillegg har dette også en følelsesmessig side i forholdet mellom menneske og dyr som ikke gjør det enklere. Handel og bruk av hest hadde vært mye enklere hvis hesten kunne vært EU-godkjent, utstyrt med vognkort, mål, vekt, oppgitt kapasitet, listepris og beregnet bruksområde, og med faste garantier. Dessverre er ikke dette mulig. NRYF har siden 1999 involvert seg i omsetning av hest gjennom å opprette etiske retningslinjer for kjøp og salg, og ved å utarbeide vår egen standardkontrakt for våre medlemmer, hvor vi i detalj synliggjør spesielle kjøpsrettslige utfordringer knyttet til hest. Her oppfordres det også til spesifikke veterinærmessige undersøkelser i forkant av handelen. I kontrakten står det også at eventuelle provisjoner (til mellommenn, trenere etc.) skal oppgis. Tvister om salg og kjøp av hest må, om de ikke lar seg løse i minnelighet, behandles av domstolene. NRYF som særforbund er naturlig nok ikke part i slike saker. Aftenposten antyder også kriminelle forhold knyttet til omsetning av hest. På lik linje med andre kriminelle forhold må NRYF forholde seg til hva domstoler og rettsapparat kommer fram til. Deretter, om det foreligger en fellende dom, må vi ta stilling til vedkommendes eventuelle rolle i vårt forbund. Når det gjelder habilitet og uttak til landslag, har vi allerede redegjort for de uttakskriterier, retningslinjer og systemer vi har utarbeidet. Hensikten har vært å ivareta sportslig kvalitetssikring, forutsigbarhet og habilitet. Trenere og bindinger vil alltid være et tema og er ofte omstridt - i vår idrett som i andre. Vi har imidlertid valgt å utnytte de ressurser og kapasiteter ryttersporten besitter innenfor rammen av idrettslige- og organisasjonsmessige spilleregler. Dette står vi for, og det har så langt gitt godt sportlig utbytte. Trolig var vi ikke tydelige nok i vår samtale med Bugge og Gedde-Dahl, for lite av dette er kommet frem i Aftenpostens artikkelserie. NRYF har altså en klar holdning til en del av de problemstillingene Aftenposten har tatt opp. Men mye av det som har vært hevdet, har vært umulig å kommentere eller å redegjøre for. Utsagn av typen ”mange sier dette foregår” og ”ifølge flere Aftenposten har snakket med” og ”dette skal være utbredt praksis” uten navngitte kilder eller situasjoner, blir abstrakte. Da er det uhyre vanskelig ”å rydde opp ” – hvor gjerne vi enn ville. Dersom Norges Idrettsforbund har innspill i forhold til ovennevnte problemstillinger vil de bli mottatt med glede, entusiasme og omfattende samarbeidsvilje av NRYF. Vi har et åpent og godt samarbeid med Norges Idrettsforbund, og setter stor pris på den bistand de har gitt oss i ulike sammenhenger. Som et åpent forbund vil NRYF se positivt på ethvert forslag til forbedringer, men vi føler oss ikke som naive og uforstående i forhold til de utfordringer som vi som særforbund til enhver tid møter. I likhet med Bertil Valderhaug ønsker vi en sunn og positiv ryttersport. Men i motsetning til hva han hevder, står vi så absolutt for idrettens grunnverdier. Vi identifiserer oss hundre prosent med dem og de er, ved siden av dyrevernloven, selve grunnfjellet i vår virksomhet. Vi er i dag større enn noensinne, vi har sju ulike grener (altså ikke bare sprangridning), driver et enormt bredde- og rekrutteringsarbeid og har en lang rekke veldrevne rideklubber med tusenvis av frivillige ildsjeler over hele Norge. Selv den mest kritiske journalist finner det forhåpentlig vanskelig å tro at vi har basert det hele på juks og bedrag. Vi vet at det ikke er tilfelle. NRYF er bevisst de utfordringer vi står overfor. Vi vil fortsette arbeidet med å bevisstgjøre våre medlemmer og andre aktører knyttet til vår idrett i forhold til vårt og deres ansvar hva gjelder ryttersportens omdømme. Vi må ikke miste helheten av syne. Den har vi jobbet hardt for, og den er vi stolte av. Styret i Norges Rytterforbund v/ president Kristin Kloster Aasen
